En tidlig morgen tanke

Jeg sitter på det nye rommet mitt en tidlig mandagsmorgen,
riktignok er klokken snart to, men siden jeg akkurat har stått opp så kaller jeg det veldig tidlig, er fortsatt trøtt og har poser under øynene.
Jeg tenker veldig mye, for de som ikke har fått med seg det,
og kanskje litt for mye, det har vell alle fått med seg.....

Jeg satt akkurat å så på alle bloggene og tenkte at alle hadde et utrolig spennende liv, okey ikke alle......
jeg tenkte så gøy det måtte være å være en annen for en dag.
Jeg satt og tenkte at livet mitt egentlig er ganske uinteressant, men bare for et øyeblikk.
I det siste har jeg syntes at det skjer for lite, riktignok er jeg veldig sliten, så noe må jo skje...........
Jeg syntes jeg blir brukt altfor lite og kjenner det frustererer meg masse, derfor tenker jeg, og derfor blir jeg sliten.
Men samtidig når jeg tenker tilbake på denne høsten og leser i "Jesus og meg boka", ser jeg at det har skjedd mer enn jeg kunne drømme,
Gud har vist meg så mye, vært så trofast og brukt meg mer en en kunne drømme om,
og likevell sitter jeg å klager.
Hørte en historie (sann) om et par jenter i kina, de snakket om ting som skjedde og disse jentene klarte å si at det skjedde altfor lite, de hadde bare sett et par døde blitt levende.......
Da tenker jeg at livet har lett for å bli normalt, en venner seg til det meste. Disiplene gjorde jo akkurat det samme, satt nemlig her en dag og leste om de mens de gikk med JESUS, og de klagde på at det skjedde for lite rundt dem, er det da sånn at vi bare ikke ser alt det Gud gjør......

Min konklusjon er at jeg skal være der jeg er nå, men strekke meg etter det som ligger forann, søke Gud enda mer, men også slappe av i hans nærhet. Se det som skjer men ikke slå meg til ro med at noe skjer.
Men hele tiden streke meg etter å leve det livet jeg er ment til å leve............
Men samtidig ta skritt for skritt i Jesus fotspor, da blir en ikke sliten, en bare følger etter.