Jeg - Sydney - Hillsong - livet - for et håp!

Jeg har det stort sett veldig bra her nede.
I det siste har vi hatt masse å gjøre når det kommer til oppgaver, det er ikke det at oppgavene er så vansklige, men de er så dype. Det tar tid, alle disse små oppgavene. Budsjett, månedsplaner, fysisk helse, alt på personlig lederskap.

Kirka er vedlig bra, og føles mer og mer som hjemme, jeg trives, og syntes egentlig ikke den er så stor. Men de sier jo at dette er ikke en stor kirke, men en liten kirke med mange mennesker, der alle hører til. Noe de er ganske flinke til.

Som mange sikkert har lurt på så døde mormoren min den 15. mars, så livet har ikke vært så enkelt. Hun var akkurat blitt 70 år og var ung og frisk.
Jeg rett og slett elsker henne. Jeg hadde ikke forventet det og det var kanskje det som var det vanskligste. Og enda verre så sitter jeg her nede alene, alle er hjemme og alle fikk tatt ordentlig farvell med henne.

Det var veldig rart å ha henne hjemme i jula, akkurat som hun visste at hun ikke skulle leve så mye lengere, vi snakket masse sammen og si hade til henne var virkelig hardt.
Jeg gråt og hun gråt som om vi ikke skulle se hverandre igjen. Det var veldig rart, vakre mormor, den nydeligste, hadde knekt gebisset sitt i jula og tok det så bra, enda hun måtte spise suppe hele jula.
For en dame , for en fantastisk dame.
En riktig Guds kvinne, hun levde sitt liv for å ære Gud og hun ga hele sitt liv til det.
Hun elsket familien, men Gud kom alltid først. For et forbilde.
Hun hadde all grunn i følge verden til å føle seg bitter, men hun takket ALLTID Gud, i alt. Hun levde for å gi Gud ære.
Det er ikke lett å vite hvor mange som ble påvirket av henne, men jeg vet at det hun sådde så trofast, skal vi høste, og mennesker skal se hvem hun levde for, og hvorfor.
Mennesker skal få se den ene og sanne Gud, han som er verdt å gi livet til, Han som gir deg alt tilbake, som ga alt han hadde fordi han elsket deg.
Snakk om kjærlighet.!!!!!

Jeg vill være sånn, leve et liv som er til ære for Gud, hvor jeg gir alt, for jeg vet at ingen andre kan gi meg det hjertet mitt lengter etter bortsett fra Gud. Han skapte himmel og jord, og han skapte oss til å være med han.

"For så høyt elsket Gud verden, at han ga sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" for et løfte... for et håp, for et liv.
Jeg gelder meg til å se hvor Gud tar meg, fram til nå, så har livet vært spennende, ikke alltid enkelt, men jeg vet at det er en som elsker meg uansett, en som alltid tar meg tilbake når jeg trekker meg unna. Han er kjærlighet - uendelig og ubetinget kjærlighet.

Og når jeg en dag dør, så får jeg gå hånd i hånd med Jesus, og i himmelen så sitter mormor å venter på meg og alle de som valgte å gi livet sitt til Gud. Perfekt! Ingen sorg, ingen krig, bare fred...................

For et håp!