Sorry, bildene kom dobbelt, men det er jo dobbelt så morsomt

Astralia....

Så nå er jeg her. Jeg sitter på rommet mitt i atralia, som de kaller det, jeg har spist is på macca´s og har endelig fått internett. LIvet er flott..
Men det har ikke vært en enste stor opptur.
Det kan jeg love deg.
Dag en; Jeg sto opp, mamma kjørte meg til larvik, der jeg tok toget til gardemoen, der møtte jeg Mirjam, nydelig som hun er, ville hun møte meg og være med meg mens jeg ventet på kriss, som jeg reiste med, han kom og vi var i gang.
Inskkeingen gikk strålende, tross mine 26 kilo(6 for mye) og kristoffers årsforbruk av medisin som måtte holdes passe kaldt hele tiden... Vi var på vei, og jeg tror Gud passet på oss veldig, for turen gikk nemlig nesten helt smertfritt, de sleit litt med navnet mitt på heathrow, men det er jo normalt når det står Bjørnø i passet, Bjoernoe på noen papirer og bjorno på noen andre. så hva jeg hter det vet jeg faktisk fortsatt ikke.
Da vi kom fram, eller for å gjøre det dumme litt kort, så var ikke bussen som skulle hente meg der, men heldigvis kom den ikke lenger etter, den kjørte meg sydney rundt før den droppa meg av utenfor Hillsong church, så var det bare å finne seg fram, masse store bygninger, klokken er ti om morgenen, du er trøtt, reist i over et døgn, lukter svette, og er veldig sulten. dagen var veldig lang, for no worries kulturen eller Hakuna matata er veldig dem. og det er veldig slitsomt, når du blir kjørt rundt og rundt, du vet ikke hvor du er, du er sulten og alt er et eneste rot. spør meg en dag. jeg sier ikke mer, historien er for lang til at jeg gidder å skrive den...
Men etter et døgn for jeg et sted å bo, jeg flyttet da inn i et nydelig hus, men 5 nydelige jenter, to fra canada, ei fra texas, ei fra cansas/sydney og ei tysk. så jeg er midt i amrikanerland. ord som detergent, skreen door, and ya all er normale ord her. Vi har et nydelig hus som jeg sa innefor the gated area. vi har basseng, sauna, gym, hage med grill. og huset er nemlig ikke lite, og ikke mer 25 min gange fra skolen. ikke verst til å være her nemlig.
Nå er livet herlig, jeg storkoser meg, jeg har vært inne i sydney,med Ida som er en svansktalende finne( er forresten naboen min, som er en velsignelse, siden vi visste hvem hverandre var fra før av), og hun bor også i hus med Yvonne og Mailinn som er to jenter fra Ålesund, de har jeg vært mye med,på stranda på manley, tatt ferjer rundt i sydney,sett operahuset, vært på coles, ha ha. og shoppet.
skolen har også begynt og jeg elsker det, jeg vet at jeg er på riktig plass. jeg føler meg hjemme, trives og føler at dette blir et knall år. Gud er GOD. Han velsigner meg hele tiden....
så på tirsdag begynner det virkelige skolelivet, da har vi klasser og alt begynner Jeg gleder meg.