Sandra Elén

Saturday, February 16, 2008

Tre uker i sydney... Så hvordan har jeg det, lurer du kanskje på?


Her kommer svaret... (trommevirvel)
BRA!
He he, jenta som oftest har mange ord ble plutselig litt kortfattet og målløs. ha ha
Neida, her skal du få en grundig oppdatering.

Jeg har bodd her i litt over tre uker, og stortrives. Dessverre må jeg bare si at jeg har ikke hjemlengsel.
Så siden jeg da går på Bible college så skal jeg dele det opp i tre deler(Bibelsk, he he):

-ÅND:
Jeg går som sikkert alle vet i en fantastisk kirke hvor jeg føler meg veldig hjemme(det var vell kanskje ikke utelukket en ånd ting, men mer en sjelelig ting) ha ha ha.
Men det gjør noe med en når en ser så mange mennesker elske Gud, elske kirka, elske folk og elske livet. De er ærlige om livet med Gud, legger ikke skjul på at ting ikke er alltid lett, men fokuserer på som Paulus snakker om i fillipperne, legger det som er som er fortiden i fortiden og strekker seg etter det som er forann, etter å bli mer kjent med GUD, med hva han for hver enkelt. Dette er virkelig som er lidenskaplige opptatt av at mennesker skal få bli det beste de kan bli(kommer tilbake til dette). Lidenskapen til Gud er nødt til å påvirke og jeg klarer ikke å la være å bli påvirket av det. Og det er jeg jo virkelig glad for, det var jo noe av grunenn til at jeg kom hit. Det ønsket om å bli mer kjent med Gud. Det går ikke en uke uten at minst flere titalls av mennesker tar imot Jesus. Det er jo det en lever for, at mennesker skal få ble kjent med og elske Han som elsket deg først.


-SJEL:
Ha ha .
Ja som sagt elsker jeg det Gud gjør. Og i meg personlig så driver han å jobebr med holdninger, det å være ydmyk, men samtidig tro på en selv, for Gud har uendlig tro på meg, han skapte meg jo, det å tjene når ingen ser det. Det at alt jeg gjør er for at mennesker skal få en mulighet til å bli kjent Jesus. Så vasker jeg toalettene så er det ikek bare en jobb en men det er en del av en større plan. Akkurat som den historien om han som gikk bort til noen som dreiv å bygde noe, og spurte; hva driver du med? mannen som jobbet sa; du jeg driver å murer, kan du ikke se det. Så gikk mannen til en annen og spurte akkurat det samme og fikk dette til svar; jeg driver å bygger en katedral. Ser du det større bildet av det du gjør. Fantastisk! Så jeg vil være en sånn som ser det større bildet. Alt handler absolutt ikke om meg.
Jeg har og så masse gode venner som absolutt er veldig viktig. Jeg bor med 6 nydelige jenter og har noen fantastiske naboer.

-KROPP:
Ha ha .
Kroppen min har det bra tror jeg.. ha ha ha
Huset, alt det som er rundt meg er helt bra, all maten er ikke så god som norsk, men jeg begynner å vende meg til det. det er liksom ikke bare en ost å velge mellom, men 50, så hvor begynner en når en ikke har smakt noen av de. så jeg kjøpte en ost som het "tasty" den var ikke så god somd den lovde, og at de ikke hadde smaksgaranti var virkelig dumt, serlig for oss som aldri har smakt noe av det. En ting som er fantastisk i kirka er at det er veldig oppmntrende, det har som mål å hjelpe deg eller empower deg til å bli den beste du kan bli.

Ha ha ha. Så det er mye som skjer , og masse av det er virkelig vanskelig å forklare. Men Gud er god, livet er bra og folka er fantastiske. Det er fullt av mennesker som lever det de sier. de er virkelig lidenskaplig opptatt av Gud, kirke, mennesker og livet.

Dagen i dag er også spennende. Vi må alle tjene igjennom skolen; det kalles fieldwork. Der skal jeg jobbe med mase praktiske ting, New people, der jeg skal sørge for at alt er klart til weekend servicene, så alle biblene til de som har tatt imot Jesus er klare, at New peoples loungen er klar+++, så er jeg med på Hillsong sisterhood hvor jeg er med å passe kidsa fra 3 - 5 år, utfordring, jeg har aldri lekt med "potatohead" før.. ha ha. Morsomt når du må spørre en treåring hva leken heter...
Så er jeg med på Wildlife, det er ungdomsgruppen for 15- 18 åringer, det er morsomt, de er ville, det er stagedives og om noen brekker et bein så blir jeg ikke forundret. Men det er helt fantastisk.
Så i helgene tjener jeg på to møter i kaffebaren, så jeg blir trent opp til å jobbe for Gloria Jean´s og selge kaffi og det er jo morsomt. og jeg skal i dag på opplæring.. så jeg er veldig spent.
Så ukene fylles fort opp og vi er i tillegg med i connect gruppe/ små grupper.

Dette syntes jeg var ganske detaljert og utfyllende.
Håper alle har det bra hjemme.

Wednesday, February 13, 2008

Ha ha ha ha

Mannen var naboen vår som var låst ute, men uansett du ringer ikke på døra til noen klokken1.30...

Friday, February 08, 2008

Besøk av Onkel Blå i natt.....

klokken er halv 1 på natta og jeg og Rahel hadde akkurat kommet inn og gjort oss klare til å legge oss. Plutselig ringer det på døra. det blir stille og så ringer det på igjen, dum som jeg er tenkte jeg skulle sjekke hva som skjedde. Og vi fant ut at det ikke var en av naboene.Rachel ringte politiet, og etter en time kom politiet. De sjekket huset og ut. Så nå får vi alarm. For en spennende natt.....

Sunday, February 03, 2008

En helt normal dag sydney/Just a another normal day in Sydney






Vi startet dagen, siden som du sikkert allerede har skjønt bor jeg ganske langt unna Sydney sentrum, jeg bor nemlig på Hills.
Det er vell og bra, men noen ganger er det jo artig å komme seg litt ut, så siden jeg var bedt på bursdagsfest til Kriss, så dro jeg med meg alle mine søte gode venner fra Hills inn til den store skumle byen.
Det tar sikkert halvannen time med tog og buss å komme seg inn til sentrum, så en gjør ikke dette hver dag.
Etter mange timers shopping, subway og Gloria Jean´s som bare har fantastisk iskaffe, så tenkte vi skulle komme oss til Kriss. Jeg fant da fort ut at mobilen var hjemme og jeg var den enste som kjente Kriss, heldigvis hadde Ida med seg sin mobil. Tror vi brukte et par timer på å komme oss til stedet han bodde som er midt i byen, vi spurte kanskje 20 stykker og ingen visste hvordan man kom seg til Waterloo, kjære tid!
Men kvelden endte hyggelig, vi kom fram til festen og hjem igjen. Det er faktisk en prestasjon. og jeg er stolt av meg selv.