Historien om ei ung jente, en rev og en fantastisk solnedgang

I går gjorde jeg omtrent ingen ting som var av betydning, og for dere som kjenner meg godt, er det veldig vanskelig. Jeg trenger å gjøre noe.
Da klokken begynte å nærme seg 22, begynte jeg å få fnatt, noe måtte gjøres. Jeg pakket sammen mobil, nøkler, kamera(mammas elendige kamera) og diskmannen min med en tale cd med Johannes Amritzer(stoort forbilde) og tok beina fatt, jeg skulle gå tur. Det var en fantastisk vakker kveld, og solnedgangen var helt unik. Og så så jeg en rev, den var kanskje bare 3 meter fra meg, jeg ble litt redd, men jeg fikk så utrolig lyst til å gå nærmere den, så jeg ringte pappa(Han vet absolutt alt:) og spurte om de var farlige. Så etter å ha prøvd lenge å komme inn på denn uten at den skulle bite meg, hihi, ble jeg enig med meg selv om å holde en viss avstand. men jeg fikk tatt noen bilder av den, men det var så mørkt, at du får ikke sett den. Men det var en fantastisk tur. Jeg meg ned og så på den fantastiske solnedgangen. Jeg elsker egentlig å gå tur alene, men siden det har skjedd så mye på gulset i det siste har jeg vært litt redd, men jeg tok motet til meg, og tenkte jeg har jo den sterkeste på min side, og så hører jeg jo på en talecd, hvor mye kan skje da, he he he.
Gud er en fantastisk kunstner, han gjør ikke noe uferdig, men alt er perfekt, helt ned til de små detaljene som at fuglene sang og det var utrolig fredfullt. Skulle ønske en hadde mer tid til å ta en tur ut og se på solnedgangen. Det var en fantastisk kveld. Takk Gud for din kreativitet og ditt skaperverk.